Vi har tidligere vært fosterhjem for Dyrenes Beskytter Aust-Agder og har hatt små pusebabyer som har måttet flaskes opp. Denne gangen fikk jeg vite om en høygravid katt og etter rådføring med Bent (gubben min) så tilbydde vi at hun kunne bo hos oss for en liten stund. Selv om det er jeg som har hovedansvaret, så er det hensyn å ta og da er det en selvfølge at han også skal være med å bestemme. I hovedsak er det hensynet til de som var her først, kattene våre Gunvald og Taggen, som er viktigst. Tidligere har de reagert negativt på fosterpusene. Det kom nok av at de gangene bodde fosterpusene på stua, som er dems område, men nå som vi har større plass så kan fosterpus bo på eget rom.
Så da var det bare å hive seg rundt og klargjøre kontoret mitt for en firebent gjest.

Belle med bowlingkule magen, som i følge røntgen viste fem babyer, flyttet inn onsdag 22.august og klokka 0:05 natt til fredag kom første baby.
Da satt jeg klar med penn, papir og mobilen for å følge med når babyene ble født og at morkakene kom ut. Jeg måtte kutte noen navlestrenger, og nei det er ikke bare bare å kutte de mellom neglene, og baby nr fem kom klokka 2:27.

Etter å ha sett at alt sto greit til med mor og barn, sendte jeg PM til leder i DBAA (som også er min venninne) for å informere om fødselen og så ble det tre timer søvn på denne jordmora. For klokka 7:35 kom baby nr seks. Det var visst en som hadde gjemt seg godt på røntgenbildet.

To dager senere døde dessverre en baby. Jeg har sett og opplevd mye trist i løpet av de årene jeg har drevet med dyrevern, men en bitte liten kattebaby som dør i hendene mine er en ny og veldig trist opplevelse. Jeg forsøkte alt jeg kunne å holde liv i den, men nå er det dessverre bare livets gang…
Heldigvis er resten av gjengen i fin form.

Slapp gjeng 🙂
   

«Hei der.»
   

Sjekk den spisestillinga.
    

Jeg er jo så heldig å ha en mann som er både teknisk og praktisk anlagt. Er det noe jeg vil ha laget, så kan jeg bare spørre. På katterommet er det satt opp kamera så jeg kan følge med at alt er greit hos de. Om natta har jeg iPaden på nattbordet og når jeg ikke er hjemme så har jeg en app på mobilen.
   

Gunvald og Taggen har fått med seg at det bor noen på kontoret mitt og er litt nysgjerrige. For å unngå at de skal gå for nærme døra og kanskje stikke en pote under døra, så er det satt opp et gjerde.

Nå er kattungene blitt to uker gamle, øynene er nesten helt åpne og de har begynt å stabbe rundt og leke litt med hverandre. Det betyr at de snart skal flytte herfra og til et annet hjem så de kan bli ordentlig sosialisert. Det er ikke nok folk innom her til at de blir vandt med andre mennesker og det må de jo bli for når de er 12 uker, så skal de og kattemammaen omplasseres til for alltid-hjem.

Det er jo litt trist at de skal flytte herfra, for det er jo ikke til å unngå å bli knyttet til de når jeg har kost med de siden de ble født, men det er uansett det beste for de. Og så kan vi klappe oss på skuldrene for å ha gitt fem katter en bedre start på livet, enn om de skulle blitt født ute, og kattemamma en trygg og god plass å føde ungene sine. Det er egentlig det viktige.