Mandag børstet jeg støv av gamle kunster da jeg var på kattefanging. For å ha det klart med en gang, så er dette hjemløse katter. Jeg går ikke rundt og fanger katter bare fordi jeg er glad i katter.
Jeg er frivillig i Dyrenes Beskytter Aust-Agder (DBAA) og hovedformålet der er å hjelpe hjemløse dyr. Nå var det en hjemløs kattemor og to unger, som har gått ute i noen måneder, som skulle hentes inn.
Det var Bent, jeg og en annen frivillig i DBAA som tok denne jobben. Bent og jeg har, dessverre, fanget mange hjemløse katter før. Jeg sier dessverre, fordi jeg skulle ønske at det var unødvendig å måtte gjøre det. Men sålenge det er mange idiotiske (ja, jeg vet at jeg er krass nå) katteeiere der ute, som ikke tar ansvar og steriliserer men lar kattene få kull på kull på kull som til slutt blir hjemløse, så må det til. Katter klarer seg ikke ute alene over lengre tid, selv om folk tror det.

Kattemor og unger hadde blitt litt trygge på en familie som matet de og da vi kom var de inne i huset hos de. Det gjorde jobben vår litt enklere for da slapp vi å fange de i felle. Det er forsåvidt en enkel sak å fange i felle. Det legges inn mat, katten går inn mot maten og trykker på en slags pedal som gjør at døra bak smetter ned. Da er de fanget. Dette slapp vi denne gangen.
Vi hadde med tre fraktbur og fikk først kattemor greit i bur. Etterhvert skjønte kattungene at noe var på ferde siden de ikke fikk lov til å gå ut og de begynte å bli litt stresset. Da så jeg muligheten til å ta den ene ungen og det var den naturlig nok ikke fornøyd med. Det beste hadde vært å bruke hansker, tykke hansker, men jeg føler at jeg ikke får et godt grep når jeg bruker det. Det var en vilter liten krabat, for å si det sånn. Han fikk lagt igjen endel klor på begge hendene mine før vi fikk han inn i fraktburet. I det øyeblikket så tenkte jeg ikke på at han klorte, det eneste jeg tenkte på var å holde han fast.
Unge nr.2 gikk forsåvidt greit inn i fraktburet, for han trodde han kunne gjemme seg bak gardinet og at vi ikke skulle få tak i han der. I løpet av en halvtimes tid var alle tre fanget.

Jeg fikk jo ikke tatt stivkrampesprøyte sist jeg var hos legen, så da kattene var trygt plassert på kattehjemmet, kjørte vi innom legevakta. Jeg forklarte til dama i skranken hva som hadde skjedd og viste sårene og spurte om jeg bare kunne vente til neste dag og heller kontakte fastlegen min for å ta stivkrampesprøyte. Jeg anså det som unødvendig å ta av både lege og andre, mer alvorlig syke, pasienters tid for noe som for meg er en fillesak. Jeg forklarte det to ganger, men det nyttet ikke. Inne hos legen ble det bestemt at jeg skulle ta stivkrampesprøyte, for jeg kunne ikke med sikkerhet si at katten ikke hadde klart å bite meg. Da det sto på var det fort litt armer og bein (kattens) overalt, så det var ikke mitt fokus om det var klor eller bitt.

Jeg legger ikke ut bilder av klorene, for det ser litt ut som om jeg har vært i krigen. Men, og det er et STORT men, det ser verre ut enn det egentlig er og hadde det ikke vært for at jeg ikke hadde tatt den hersens stivkrampesprøyta så hadde jeg bare fnyst av det. Det gjør jeg egentlig uansett, for det kunne vært mye verre.
Jeg kunne ha mistet taket i katten og den kunne funnet ut at det er en fin rømningsvei over hodet mitt, som hadde resultert i at jeg enten hadde holdt meg inne i mange dager eller begynt å gå med niqab.
For noen år siden ble jeg bitt av en gammel hjemløs katt og da måtte jeg stå med hendene i jod hos veterinæren, før de ba meg gå til legen så jeg kunne få antibiotika. Jeg trengte ingenting denne gangen. Det er ikke engang vits å smøre noe på sårene, sa de på legevakta.

For å se det positive med dette:
Jeg slipper å gå å grue meg til neste legetime for å ta stivkrampesprøyta, for nå er den tatt.
Sårene gror etterhvert.
Jeg var litt øm i armen i går, så da tok jeg det med ro og fikk sett noen tv-serie episoder. (viktig å synes litt synd på seg selv innimellom. 🤭)
Det aller beste er at det er tre katter som slipper å gå ute i vinter og fryse og mest sannsynlig lide en grusom skjebne.

Når jeg går ut så har jeg bandasje rundt den ene hånda, den som er verst, for siden det ikke ser bra ut så kan folk heller tro at jeg har senebetennelse. 😆
Jeg har fått så fint vaksinasjonskort nå. Som jeg fikk beskjed om å oppbevare på en trygg plass, så det får ligge i safen. 😁